Spørsmål og svar om EUDR

Den gjelder også tømmer fra EU. EUDR er ikke en importforordning: den gjelder første gang et relevant produkt bringes i omsetning på EU-markedet, senere tilgjengeliggjøring på markedet og eksport. En skogeier som selger hogd tømmer, er en markedsdeltaker.

Ja. Det er ikke et vilkår at en grense krysses. Unionsmarkedet omfatter også innenlandske kommersielle transaksjoner.

Det avgjørende er tollklassifiseringen i vedlegg I til EUDR, slik det til enhver tid lyder. For tre omfatter virkeområdet bestemte KN-/HS-posisjoner i kapittel 44, tremasse og papir i kapittel 47 og 48 med angitte unntak, utvalgte sittemøbler og møbler av tre samt prefabrikkerte bygninger av tre. Flere posisjoner er merket «ex», noe som betyr at bare den delen som er beskrevet i vedlegg I, omfattes.

Nei. Riktig tollklassifisering må fastsettes. Hvis tollkoden ikke finnes i vedlegg I, omfattes produktet ikke av EUDR, for eksempel musikkinstrumenter, treleker eller tre-plast-kompositter. For posisjoner merket «ex» omfattes bare den delen av posisjonen som er beskrevet i vedlegget. For sammensatte produkter gjelder forpliktelsene bare trekomponenten.

Typiske eksempler utenfor EUDR er trykte bøker og andre produkter som ikke er oppført i vedlegg I; avfall slik dette er definert i EUs avfallsregelverk; brukte og brukthåndsprodukter der vedlegg I uttrykkelig unntar dem; produkter som utelukkende er laget av materiale som har fullført sin livssyklus og ellers ville ha blitt avfall; emballasjemateriale som utelukkende brukes til å støtte, beskytte eller transportere et annet produkt og presenteres sammen med dette produktet; prøver og produkter som brukes til undersøkelse, analyse eller testing; samt produkter laget av bambus, rotting eller andre materialer som ikke omfattes av de relevante posisjonene i vedlegg I. Den nøyaktige KN-/HS-klassifiseringen og ordlyden i vedlegg I, inkludert eventuelle «ex»-begrensninger, er alltid avgjørende.

Ja. Sagflis og treflis som oppstår ved saging, hører under tollkode 4401 og forblir innenfor EUDRs virkeområde. Et produksjonsbiprodukt er ikke automatisk avfall. Et unntak gjelder flis eller sagflis som utelukkende brukes som emballasjemateriale for å støtte, beskytte eller transportere et annet produkt.

Et produkt som utelukkende er laget av materiale som har fullført sin livssyklus og ellers ville ha blitt avfall, for eksempel tre fra rivning av en bygning, omfattes ikke av EUDR. Hvis produktet også inneholder nytt tre, forblir denne delen innenfor virkeområdet. Unntaket gjelder ikke automatisk produksjonsbiprodukter.

Det avhenger av bruken. Nye paller, kasser og emballasje under tollkode 4415 som De bringer i omsetning som selvstendige varer, omfattes, selv om de kan brukes flere ganger. Emballasje som utelukkende støtter, beskytter eller transporterer et annet produkt og presenteres sammen med det, er unntatt (delegert forordning (EU) 2026/2102, gjeldende fra 18. september 2026). Brukte paller og brukt emballasje, også solgt som brukte varer, er utenfor virkeområdet.

Nei. Forordningen fastsetter ingen minimumsmengde. Selv en liten andel jomfruelige fibre i et resirkulert produkt må omfattes.

To vilkår må være oppfylt. Tømmeret må ikke stamme fra areal som har vært utsatt for avskoging etter 31. desember 2020, og hogst etter denne datoen må ikke forårsake skogforringelse i henhold til definisjonen i forordningen.

Den grunnleggende anvendelsesdatoen for tømmer og treprodukter er 30. desember 2026. Etter artikkel 38 nr. 3 gjelder utsettelsen til 30. juni 2027 bare for markedsdeltakere som er fysiske personer eller mikro- eller småforetak, og som var etablert som slike senest 31. desember 2024, og bare for produkter som ikke allerede var omfattet av vedlegget til den tidligere EUTR. For tømmer og treprodukter som allerede var omfattet av EUTR-vedlegget — inkludert ved, rundtømmer, skurlast, finér, kryssfiner, bestemte trebaserte plater, tremasse, papir og bestemte tremøbler — er anvendelsesdatoen derfor 30. desember 2026 også for mikro- og små markedsdeltakere. Markedsdeltakere i senere ledd og forhandlere omfattes ikke av utsettelsen etter artikkel 38 nr. 3; deres relevante EUDR-forpliktelser begynner 30. desember 2026, med forbehold for overgangsreglene for produkter som allerede var brakt i omsetning i en gyldig overgangsperiode. Produkter som nylig er lagt til i vedlegg I ved kommisjonsdelegert forordning (EU) 2026/2102, omfattes av EUDR fra 30. desember 2027.

Nei. Både rundtømmer og ved er blant produktene som allerede sto oppført i vedlegget til den tidligere EUTR-forordningen, og for dem gjelder 30. desember 2026 uavhengig av foretakets størrelse. Utsettelsen til juni 2027 gjelder ikke for dem.

Det omfattes ikke av utsettelsen etter artikkel 38 nr. 3 til 30. juni 2027. For produkter som allerede omfattes av EUDR og er underlagt den generelle anvendelsesdatoen, er den relevante datoen derfor 30. desember 2026. En separat produktspesifikk dato gjelder for produkter som nylig er lagt til i vedlegg I ved kommisjonsdelegert forordning (EU) 2026/2102: disse nylig tilføyde produktene omfattes av EUDR fra 30. desember 2027.

Dersom produktene var omfattet av den tidligere EUTR-forordningen, gjelder EUTR for dem til 31. desember 2029. Fra 31. desember 2029 gjelder EUDR for alt. For gamle lagre er det derfor viktig å kunne dokumentere produksjonsdato og opprinnelse.

Datoen for første omsetning på markedet er avgjørende, ikke datoen for hogst eller kjøp. Varer som er brakt i omsetning på EU-markedet før 30. desember 2026, kan fortsatt selges og bearbeides uten en erklæring eller et referansenummer; en erklæring kan ikke og trenger ikke leveres i ettertid. Varer som kjøpes nå, men først bringes i omsetning etter denne datoen, må fullt ut oppfylle EUDR, inkludert geolokalisering og erklæring.

Ja, dersom du for hvert parti kan dokumentere at det enten ble brakt i omsetning før 30. desember 2026 eller omfattes av en erklæring. Du videreformidler til kunden referansenumrene for de delene som har slike.

En markedsdeltaker bringer et produkt i omsetning første gang eller eksporterer det, vanligvis en skogeier som selger eget tømmer eller en importør. En markedsdeltaker i senere ledd bringer i omsetning eller eksporterer relevante produkter fremstilt utelukkende av produkter som allerede er dekket av en erklæring (art. 2 nr. 15b); det avgjørende er at et nytt produkt skapes, vanligvis når KN-tollkoden endres. En forhandler er en person i forsyningskjeden som ikke er markedsdeltaker eller markedsdeltaker i senere ledd, og som gjør produktet tilgjengelig på markedet (art. 2 nr. 17), vanligvis ved videresalg uten å fremstille et nytt produkt. Ett foretak kan ha ulike roller i ulike varestrømmer.

Nei, dersom inngående tømmer allerede tidligere i leverandørkjeden er omfattet av en aktsomhetserklæring (DDS) eller en forenklet erklæring. De er en markedsdeltaker i senere ledd: De gjennomfører ikke en ny aktsomhetsvurdering og leverer ikke Deres egen DDS bare fordi De bearbeider denne allerede omfattede innsatsvaren. De må oppbevare påkrevd informasjon om Deres direkte leverandører og kunder i minst fem år. Hvis De er den første markedsdeltakeren i senere ledd som kjøper direkte fra en markedsdeltaker eller en mikro- eller liten primær markedsdeltaker, må De også innhente og oppbevare DDS-referansenummeret eller identifikatoren for den forenklede erklæringen som blir gitt til Dem. Bare markedsdeltakere i senere ledd som ikke er små eller mellomstore foretak, må registrere seg i EUDRs informasjonssystem.

Nei. En forhandler leverer ikke sin egen DDS eller forenklede erklæring for relevante produkter som allerede er omfattet tidligere i leverandørkjeden. Forhandleren må oppbevare den påkrevde informasjonen om sine direkte forretningspartnere i minst fem år. Hvis dette er den første forhandleren som kjøper direkte fra en markedsdeltaker eller en mikro- eller liten primær markedsdeltaker, må forhandleren også innhente og oppbevare DDS-referansenummeret eller identifikatoren for den forenklede erklæringen som er videreformidlet. Bare forhandlere som ikke er små eller mellomstore foretak, må registrere seg i EUDRs informasjonssystem.

Nei. Forpliktelsene utløses først etter hogst. Markedsdeltakeren blir den personen som gjennom selve hogsten får eiendomsretten til stokkene. Avhengig av ordlyden i kontrakten kan dette være skogeieren, hogstselskapet eller kjøperen.

Nei. Uten tilgjengeliggjøring på markedet, det vil si uten overføring av eiendomsretten, oppstår ingen forpliktelser. Dette gjelder også en person som produserer ved til eget forbruk. Personen blir markedsdeltaker først når tømmeret selges.

Nei. Avtalen gjelder en tjeneste, ikke levering av tømmer, og eiendomsretten til tømmeret går ikke over til sagbruket.

Nei, ikke før eiendomsretten går over til en tredjepart. Dette gjelder for eksempel også ved en tømmerauksjon der kjøper først finnes senere.

Ved import er De markedsdeltaker: Før tolldeklarasjonen må De ha levert en aktsomhetserklæring og ha et referansenummer. En produsent utenfor EU som selv bringer egen produksjon på EU-markedet og kvalifiserer som mikro- eller liten primær markedsdeltaker fra et lavrisikoland, kan levere en forenklet erklæring for sin egen rolle dersom vedkommende har nødvendig EORI-nummer og tilgang til informasjonssystemet. Dette erstatter ikke importørens egen aktsomhetsvurdering og DDS eller pliktene til den første EU-etablerte markedsdeltakeren etter art. 7. Videreselger De det importerte tømmeret ubearbeidet, oppgir De nummeret til relevante markedsdeltakere i senere ledd og forhandlere som er direkte kunder (art. 4 nr. 7). For et nytt relevant produkt fremstilt utelukkende av allerede dekkede innsatsvarer er De markedsdeltaker i senere ledd: De leverer ikke ny erklæring og sender ikke nummeret videre.

Ja. Overgang til fri omsetning anses alltid som omsetning på markedet, uavhengig av senere bruk.

Ikke bare fordi vedkommende er liten. En mikro- eller liten primær markedsdeltaker må være en fysisk person eller et mikro- eller lite foretak, være etablert i et land som er klassifisert som lavrisikoland, og bringe i omsetning eller eksportere relevante produkter som vedkommende selv har dyrket, høstet, hentet fra eller oppdrettet på relevante arealer, eller, for storfe, på anlegg som ligger i dette landet. Eierskap til arealet er ikke i seg selv et vilkår.

Bare for produkter der alle innsatsvarer som allerede er underlagt EUDR, er dekket av en aktsomhetserklæring eller forenklet erklæring (art. 2 nr. 15b). Tømmer dokumenterbart brakt i omsetning før EUDR begynte å gjelde (overgangsperioden) og materiale utenfor virkeområdet teller ikke. Inneholder produktet annet udekket tømmer, er De markedsdeltaker for det: De utfører aktsomhetsvurdering (forenklet når vilkårene i art. 13 er oppfylt) og leverer egen erklæring. Ved ukjent opprinnelse løser ikke en erklæring alene problemet; først må De innhente opprinnelsesopplysninger. Ett foretak kan derfor ha ulike roller ved ulike leveringer.

Nei. Direktiv 2013/34/EU tillater finansielle terskler på opptil 7,5 millioner EUR i balansesum og 15 millioner EUR i omsetning. EUDR viser imidlertid bare til grunntersklene for mikro- eller små primære markedsdeltakere (art. 2 nr. 15a) og utsettelsen til 30. juni 2027 (art. 38 nr. 3): mikroforetak opptil 10 ansatte, 0,9 millioner EUR i omsetning og 0,45 millioner EUR i balansesum; små foretak opptil 50 ansatte, henholdsvis 10 millioner EUR og 5 millioner EUR. Kategorien gjelder hvis minst to av tre kriterier ikke overskrides. Kategoriskifte etter overskridelse eller opphør av overskridelse skjer først etter to påfølgende regnskapsår (art. 3 nr. 10). For den primære mikro- eller lille rollen kan også foretak over totaltersklene dokumentere at delene av balansesum, nettoomsetning og gjennomsnittlig antall ansatte som gjelder relevante råvarer og produkter, ikke overskrider minst to av tre kriterier; fordelingen må kunne dokumenteres.

Ikke alle trenger å registrere seg på samme måte. EUDRs informasjonssystem er et spesialisert nettverktøy på TRACES-plattformen. Markedsdeltakere som leverer aktsomhetserklæringer (DDS), mikro- eller små primære markedsdeltakere som leverer forenklede erklæringer, autoriserte representanter samt markedsdeltakere i senere ledd og forhandlere som ikke er små eller mellomstore foretak, må kunne identifiseres i systemet i samsvar med kravene for sin rolle. Markedsdeltakere i senere ledd og forhandlere som er små eller mellomstore foretak, trenger ikke registrere seg bare på grunn av disse rollene. Transportører, lagerholdere, tolldeklaranter uten egen EUDR-rolle og forbrukere registrerer seg heller ikke bare på grunn av disse aktivitetene. Et foretak som ikke må registrere seg, kan likevel ha dokumentasjonsplikt og andre EUDR-forpliktelser.

Nei. EUDR har ingen godkjenningsprosess der et foretak sender inn skogsdokumenter og får tillatelse til å drive virksomhet. Registrering tjener bare til identifisering av enheten og til å få tilgang til systemet. Samsvar for de enkelte leveransene sikres gjennom aktsomhetsvurdering og innsending av en erklæring, ikke ved registreringen i seg selv.

Først, utenfor systemet, kartlegger du varestrømmene dine, fastsetter KN-/HS-kode og EUDR-rolle for hver strøm og skaffer EORI-nummer der det kreves for import eller eksport. En ansvarlig person oppretter deretter tilgang via EU Login og logger inn i EUDRs informasjonssystem, et spesialisert nettverktøy på TRACES-plattformen. Kontroller om enheten allerede finnes og be om tilgang hvis den gjør det; ellers oppretter du riktig enhetsprofil og kontrollerer juridisk navn, adresse og identifikatorer. Prosessen bør først testes i trenings-/akseptansemiljøet, der innsendinger ikke har rettsvirkning. Ved bruk av API eller webtjenester aktiverer du relevant tilgang og autentiseringsopplysninger og tester dem først i treningsmiljøet.

Det finnes ingen enkelt obligatorisk «registreringspakke» ved opprettelse av konto. Du trenger ikke laste opp skjøte, skogbruksplan, hogsttillatelse, FSC- eller PEFC-sertifikat, GeoJSON for arealer, fakturaer eller fotografier av bestand ved registreringen. Disse dokumentene er viktige som bevis ved aktsomhetsvurderingen og ved kontroller, men leveres ikke inn når kontoen opprettes. Systemet eller vedkommende myndighet kan imidlertid be om opplysninger som er nødvendige for å verifisere enhetens identitet.

Det finnes ingen enkelt regel som krever at hvert foretak registrerer seg innen 30. desember 2026 uavhengig av aktivitet. En markedsdeltaker må ha fungerende tilgang før den første DDS-en leveres, og denne må leveres før et relevant produkt bringes i omsetning eller eksporteres. En mikro- eller liten primær markedsdeltaker må ha levert den påkrevde forenklede erklæringen og fått dens erklæringsidentifikator før sin første relevante omsetning eller eksport, med mindre medlemsstaten gjør de påkrevde opplysningene tilgjengelige i informasjonssystemet etter artikkel 4a nr. 4. En markedsdeltaker i senere ledd eller forhandler som ikke er et lite eller mellomstort foretak, må registrere seg før sin første relevante aktivitet etter gjeldende anvendelsesdato. I praksis bør tilgang opprettes og testes tidligere, særlig der det brukes API-tilkobling.

Hver juridisk person som har en EUDR-rolle som krever registrering, må kunne identifiseres separat i informasjonssystemet; én enhetsprofil kan ikke uten videre representere hele konsernet som én juridisk person. En autorisert representant kan imidlertid levere DDS-er eller forenklede erklæringer på vegne av flere selskaper i konsernet dersom de rettslige vilkårene er oppfylt. Ansvaret for samsvar forblir hos den representerte markedsdeltakeren.

Ja. Enhver etablert i EU kan være autorisert representant: skogbruksforening, rådgivningsfirma eller Deres kunde. Etter art. 6 nr. 3 kan en fysisk person eller et mikroforetak også gi neste aktør i kjeden (kunden) fullmakt, hvis denne verken er fysisk person eller mikroforetak. Representanten trenger skriftlig fullmakt som De må kunne fremlegge på myndighetens anmodning, egen tilgang og rolle i systemet; innleveringen skal inneholde riktige identifikasjonsopplysninger for den representerte markedsdeltakeren. Fullmakten overfører ikke ansvaret: Markedsdeltakeren er fortsatt ansvarlig for produktets samsvar og opplysningenes riktighet. Én samlet erklæring for alle foreningsmedlemmer er ikke mulig; én separat leveres for hvert medlem. En EUDR-representant er ikke det samme som en tollrepresentant.

Nei. Et mellomstort foretak er en SMB etter direktiv 2013/34/EU. Registrering (art. 5 nr. 2) og kontroll av aktsomhetsvurderingen ved begrunnet bekymring (art. 5 nr. 6) gjelder bare markedsdeltakere i senere ledd og forhandlere som ikke er SMB-er, altså store foretak. Fem års oppbevaring av leverandør- og kundeopplysninger og informasjonsplikten ved risiko for manglende samsvar (art. 5 nr. 5) gjelder alle størrelser.

En aktsomhetserklæring (DDS) leveres i EUDRs informasjonssystem før en markedsdeltaker bringer et relevant produkt i omsetning eller eksporterer det. Ved import må DDS-referansenummeret være tilgjengelig for tolldeklarasjonen før overgang til fri omsetning. Etter den påkrevde risikoprofileringen tildeler informasjonssystemet DDS-en et referansenummer og et tilknyttet verifikasjonsnummer.

Nei. En mikro- eller liten primær markedsdeltaker leverer en engangs forenklet erklæring før relevante produkter bringes i omsetning eller eksporteres, med mindre medlemsstaten gjør de påkrevde opplysningene tilgjengelige for informasjonssystemet etter artikkel 4a nr. 4. Informasjonssystemet tildeler en erklæringsidentifikator. Opplysningene kan oppdateres etter vesentlige endringer. Markedsdeltakeren er fortsatt ansvarlig for at de relevante produktene oppfyller kravene.

Ikke nødvendigvis. For en mikro- eller liten primær markedsdeltaker kan geolokaliseringen som kreves etter artikkel 9 nr. 1 bokstav d, erstattes med postadressen til alle arealer eller, der det er relevant, postadressen til anlegget som de relevante råvarene ble produsert fra. Dette unntaket gjelder spesielt den forenklede ordningen.

Nei. Én DDS kan omfatte flere fysiske partier eller forsendelser dersom alle rettslige krav er oppfylt og aktsomhetsvurdering er gjennomført for alle produktene som omfattes. Når mengden som omfattes av DDS-en er brukt opp, kreves en ny DDS for ytterligere mengder. Det samme DDS-referansenummeret kan derfor brukes i flere tolldeklarasjoner dersom de rettslige kravene er oppfylt.

Ja, en autorisert representant, for eksempel en skogbruksforening, rundvirkehandler, et sagbruk eller hogstforetak. Fullmakten må være skriftlig, og ansvaret blir hos markedsdeltakeren. Representanten leverer en egen erklæring for hvert medlem; flere medlemmer kan ikke samles i én. En fysisk person eller et mikroforetak kan også gi kunden fullmakt, hvis kunden verken er fysisk person eller mikroforetak (art. 6 nr. 3). Dersom foreningen kjøper stående tømmer og blir eier av virket gjennom hogsten, er situasjonen annerledes: Foreningen er selv markedsdeltaker og leverer egen erklæring.

En leverandør etablert utenfor EU kan bare levere en DDS dersom leverandøren selv opptrer som markedsdeltakeren som bringer det relevante produktet i omsetning på EU-markedet, for eksempel ved å importere det under tollprosedyren «overgang til fri omsetning», og har det nødvendige EORI-nummeret og tilgang til informasjonssystemet. Hvis en slik leverandør er mikro- eller liten primær markedsdeltaker fra et lavrisikoland som bringer egen produksjon på markedet, kan vedkommende levere en forenklet erklæring i stedet for en DDS. Hvis du er EU-importøren som bringer produktet i omsetning, forblir du markedsdeltakeren og må gjennomføre din egen aktsomhetsvurdering og levere din egen DDS.

Ja, hvis alle opplysninger som kreves i vedlegg III, finnes i en database eller et system opprettet etter EU-rett eller en medlemsstats rett. Den mikro- eller lille primære markedsdeltakeren leverer da ikke selv erklæringen; medlemsstaten gjør opplysningene tilgjengelige i informasjonssystemet (art. 4a nr. 4). De kan likevel først bringe relevante produkter i omsetning eller eksportere dem når en erklæringsidentifikator er tildelt. Undersøk hos kompetent myndighet om muligheten er tilgjengelig i Deres medlemsstat; inntil da leverer De selv eller gjennom en autorisert representant.

Nei. En markedsdeltaker må kommunisere DDS-referansenummeret til markedsdeltakere i senere ledd og forhandlere lenger ned i leverandørkjeden; der det er aktuelt, kommuniserer en mikro- eller liten primær markedsdeltaker identifikatoren for den forenklede erklæringen. EUDR krever generelt ikke at skogkoordinater, legalitetsdokumenter eller opplysninger om treslag videreformidles nedover i kjeden bare av hensyn til sporbarhet. Et verifikasjonsnummer er en separat sikkerhetsopplysning som brukes i informasjonssystemet og er ikke den identifikatoren som artikkel 4 nr. 7 krever at skal kommuniseres videre nedover i leverandørkjeden.

Nei. Dette er en vanlig misforståelse. Geolokalisering er markedsdeltakerens forpliktelse. En markedsdeltaker i senere ledd og en forhandler har en langt snevrere forpliktelse: å oppbevare identifikasjonsopplysninger om sine direkte forretningspartnere og, i det angitte tilfellet, referansenummeret.

Ikke ved hver levering. DDS-referansenummer eller identifikator for forenklet erklæring kreves hvis Deres direkte leverandør er markedsdeltaker eller mikro- eller liten primær markedsdeltaker (skogeier, importør). De trenger ikke aktivt undersøke leverandørens rolle. Vet De at vedkommende har rollen og er De første kunde, må De likevel ha nummeret eller identifikatoren før produktet videre bringes i omsetning, gjøres tilgjengelig eller eksporteres (art. 5 nr. 1 og 3), og oppbevare det minst fem år. Fra forhandler eller markedsdeltaker i senere ledd kreves ikke referansenummer.

Nei. Markedsdeltakeren eller den mikro- eller lille primære markedsdeltakeren kommuniserer DDS-referansenummeret eller identifikatoren for den forenklede erklæringen til relevante markedsdeltakere i senere ledd og forhandlere lenger ned i leverandørkjeden. Den første markedsdeltakeren i senere ledd eller forhandleren må samle inn og oppbevare det, men markedsdeltakere i senere ledd og forhandlere har ingen generell plikt til å videreformidle disse numrene eller identifikatorene videre nedover i kjeden.

Nei. Slike krav har ikke grunnlag i forordningen. Bare videreformidling av referansenummeret der dette kreves, er obligatorisk.

Ikke nødvendigvis. En markedsdeltaker i senere ledd som eksporterer relevante produkter som allerede omfattes av en tidligere DDS eller forenklet erklæring, trenger ikke levere en ny DDS bare på grunn av eksporten. Ved tollformaliteter skal den aktuelle TARIC-dokument-/sertifikatkoden for situasjonen brukes. Dokumentasjonspliktene til markedsdeltakeren i senere ledd gjelder fortsatt.

Full aktsomhetsvurdering tidligere i leverandørkjeden gjentas ikke dersom du kan dokumentere at de relevante produktene, eller alle relevante produkter de inneholder, tidligere ble brakt i omsetning på EU-markedet og allerede var underlagt EUDR. I så fall behandles reimportøren som en markedsdeltaker i senere ledd. Til tollformål kan referansenummer eller -numre fra tidligere ledd som er mottatt fra leverandøren, brukes; dersom ingen slike ble videreformidlet, fastsetter Kommisjonens veiledning for denne reimportsituasjonen det konvensjonelle referansenummeret 22EU2222222222.

En beskrivelse av produktet med både vanlig og fullstendig vitenskapelig navn på treslaget, mengde, produksjonsland, geolokalisering av alle arealer, dato eller periode for hogst, identifikasjonsopplysninger om leverandør og kunde samt bevis på at tømmeret er avskogingsfritt og er hogd i samsvar med lovgivningen i produksjonslandet.

For et areal på opptil og med 4 hektar er ett punkt tilstrekkelig. For et areal større enn 4 hektar kreves et polygon med tilstrekkelig mange punkter til å beskrive omkretsen. Hvert areal oppgis separat: det er ikke tillatt å slå sammen flere arealer til ett polygon eller å oppgi et større omkringliggende område. Koordinatene oppgis i WGS84 med minst seks desimaler.

Grunn innenfor én enkelt eiendom etter lovgivningen i produksjonslandet.

Ja, dersom alle kilder er kjent og i samsvar med kravene. I så fall oppgir markedsdeltakeren geolokaliseringen for alle arealene. Det er ikke tillatt å blande materiale som oppfyller kravene, med materiale av ukjent opprinnelse.

Nei. Lav risiko er ikke et unntak. Opplysninger, inkludert geolokalisering, samles alltid inn, og produktet må oppfylle kravene i forordningen. Bare risikovurdering og risikoreduserende tiltak utelates. Dersom det fremkommer konkrete opplysninger om risiko eller omgåelse av reglene, må du gå over til full aktsomhetsvurdering.

Nei. Forordningen foreskriver ingen bestemt verifikasjonsmetode eller tjeneste.

Nei. Avskoging er aktiv omdisponering av skog til annen arealbruk, særlig jordbruksareal, etter 31. desember 2020. En naturhendelse eller påfølgende sanitærhogst forårsaker ikke skogforringelse i forordningens forstand. Markedsdeltakeren har imidlertid bevisbyrden når det gjelder formålet med hogsten.

Nei. Forordningen definerer avskoging som omdisponering av skog til jordbruksbruk. Omdisponering til veier, fornybar energi eller brannforebyggende tiltak er ikke avskoging i EUDRs forstand.

Nei. Frivillig sertifisering erstatter ikke aktsomhetsvurdering eller erklæring og gir ikke en forenklet ordning. Opplysninger fra sertifiseringsordninger kan imidlertid være nyttig støttedokumentasjon i risikovurderingen.

Ikke for EUDR som helhet. Tømmer med gyldig FLEGT-lisens anses å oppfylle legalitetskravet, men dette erstatter ikke kravet om avskogingsfrihet, geolokalisering eller innsending av en erklæring.

Minst fem år. En markedsdeltaker oppbevarer dokumentasjon om aktsomhetsvurdering, mens en markedsdeltaker i senere ledd og en forhandler fører registre over forretningspartnere. Den skal legges frem for vedkommende myndighet på forespørsel.

EUs nåværende sammenligningssystem klassifiserer Belarus, Myanmar, Den demokratiske folkerepublikken Korea og Den russiske føderasjon som høyrisikoland. Land oppført som lavrisikoland omfatter alle EUs medlemsstater samt, blant mange andre, Storbritannia, USA, Canada, Ukraina og Kina. Land som ikke er oppført som lav- eller høyrisikoland, har standardrisiko. Klassifiseringen påvirker aktsomhetsregimet og intensiteten i kontrollene fra vedkommende myndigheter og bør alltid kontrolleres mot Kommisjonens gjeldende liste over landklassifisering.

Medlemsstatene må innføre bøter med et maksimumsbeløp på minst 4 prosent av årlig omsetning i EU, inndragning av varer og inntekter, utestengelse fra offentlige anskaffelser og offentlig finansiering i opptil 12 måneder samt, ved alvorlige eller gjentatte overtredelser, et midlertidig forbud mot handel. Kommisjonen offentliggjør enheter som er endelig sanksjonert. Konkrete satser og ansvarlig kontrollmyndighet varierer mellom medlemsstatene.

Informasjonen, forklaringene, oversiktene og annet innhold i denne EUDR-delen er utelukkende av informativ og støttende karakter. De utgjør ikke juridisk, faglig eller bindende rådgivning og kan ikke anses som en garanti for oppfyllelse av forpliktelsene etter forordning (EU) 2023/1115 (EUDR) eller tilknyttet regelverk.

De samme begrensningene gjelder for resultater som genereres av denne applikasjonen, særlig geolokaliseringsdata, GeoJSON-eksporter, utfylte eller forhåndsutfylte skjemaer, dokumenter og veiledende vurderinger av roller og datoer. Disse resultatene er et grunnlag for videre behandling av brukeren; generering av dem oppfyller ikke aktsomhetsplikten eller plikten til å levere en erklæring. Markedsdeltakeren alene har ansvaret for innholdet i og riktigheten av erklæringen som leveres til Den europeiske unions informasjonssystem.

Kartgrunnlag, matrikkel- og skogdata kommer fra tredjeparter, særlig nasjonale geodetiske og skogfaglige institusjoner, og leveres i den tilstanden de ble mottatt fra disse. De viste eiendomsgrensene er veiledende og erstatter ikke bindende opplysninger fra relevant matrikkel- eller skogmyndighet.

EUDR-forordningen anvendes i de enkelte medlemsstatene sammen med nasjonale regler, som særlig varierer når det gjelder utpeking av vedkommende myndighet, sanksjoner og dokumentasjonskrav. Innholdet i denne delen dekker ikke nødvendigvis disse nasjonale forskjellene fullt ut.

Innholdet i denne delen er tilgjengelig i flere språkversjoner. Oversettelse av tekniske og juridiske begreper kan føre til unøyaktigheter, tap av betydningsnyanser eller at en språkversjon ikke oppdateres samtidig med de andre. Den rettslig bindende ordlyden i regelverket er alltid bare teksten som er publisert i Den europeiske unions tidende eller, der det er aktuelt, i den offisielle lovsamlingen til den relevante medlemsstaten.

Det rettslige rammeverket for EUDR er i kontinuerlig utvikling og kan endres eller suppleres ved rettsakter fra Den europeiske union, veiledning fra Europakommisjonen eller avgjørelser fra vedkommende myndigheter eller domstoler. Det kan derfor oppstå en tidsforskjell mellom en endring i rettslige eller metodiske krav og en oppdatering av dette innholdet.

DREVARI.SK, s.r.o. garanterer, i den grad gjeldende lov tillater det, ikke at informasjonen i denne delen til enhver tid er fullstendig, feilfri eller oppdatert, eller egnet for brukerens konkrete situasjon.

Brukeren er ansvarlig for å kontrollere de gjeldende forpliktelsene som gjelder for brukerens aktiviteter, produkter og leverandørkjede. Ved beslutninger med juridiske eller kommersielle konsekvenser anbefaler vi å kontrollere informasjonen mot oppdaterte offisielle kilder fra Den europeiske union og, ved behov, rådføre seg med vedkommende myndighet eller en kvalifisert fagperson.

Mer detaljerte vilkår for bruk av denne delen og ansvarsbegrensninger er også fastsatt i de offisielle bruksvilkårene for denne applikasjonen.

Innholdet i denne delen er oppdatert per 13. oktober 2026.